fredag 13. november 2015

Til en avundsjuk journalist fra en gratispassasjer

Hei Jan Arild Snoen!

Ser av ditt innlegg i Aftenposten "Finnmarkinger som gratispassasjerer på velferdskuten" at du går til angrep på det samfunnet partiet ditt ellers forfekter i media. Trodde først og fremst FrP'ere var imot skatter og avgifter. Bør du heller ikke visjonere om fantastiske Nord-Troms og Finnmark slik at flere får denne lettelsen?
Det er et typisk tegn på avundsjukhet (misunnelse) at man isteden for å unne noen noe heller ønsker at ingen får det i det hele tatt.

På et mer seriøst plan, siden du tydeligvis ikke har fortsått bakgrunnen for at det i det hele tatt er særskatter i Nord-Troms og Finnmark. Se heller på hva som skal til for å få folk til å bli boende her og andre deler av landet som ikke innebefatter storbyene. En idé kunne jo være å utrede flere steder i landet som tiltakssoner. Det er faktisk en tilbakeføring av de ressursene som faktisk skapes og ligger i nettopp i disse områdene. 

Problemet er ikke at det står så dårlig til med Finnmarkingene. Vi som er født og oppvokst her,  samt de som har valgt å bosette seg her  bor ikke her på grunn av lavere skatter og avgifter. Men dessverre har vi enda litt igjen for at flere som deg faktisk ser hvilke muligheter som ligger her. Så lenge sentraliseringskåtheten fra regjeringen og ditt parti fortsetter, er det vanskelig å få flere til å våge og flytte hit.
Skal vi bli stor og "robust" (et uttrykk dere liker godt) må vi enda ha tiltakssoner for å bygge opp levedyktige lokalsamfunn. Vi må synliggjøre mulighetene som ligger i å flytte hit, og vi må skape flere bein å stå på. 

Så lurer jeg på om du virkelig er så kunnskapsløs at du tror at alle de store ressursene i landet skapes i de store byene? De store og sentraliserte hovedkontorene som du gjerne finner i store byer er jo ikke der fordi det ligger olje under operaen, eller strøm fra de store fossefallene i Akerselva. Enkelte må ha det inn med teskje; byene og sentrale områder er like fordømt avhengig av distriktene. Bor og jobber det ikke folk i distriktet, er det mange bedrifter også i sentrale strøk som må legges ned.

Du skriver at vi er "kraftig subsidiert av de andre".  Men en ting er sikkert: vi kan ikke leve av at journalister sitter og skriver saker om hverandre.





tirsdag 8. oktober 2013

Ny regjering, på tide å svartmale tilbake?

Eller ikke!?
I 8 år har vi levd med en opposisjon som svartmaler og ulike ytringer som om at Norge er et forferdelig land å bo i. Vi tar ikke vare på de eldre, lærerne er dårlige,  folk står i sykehuskø (selv om man får time innen rimelig tid så står man faktisk i kø, sjokk!) og ingen får behandling, ja folk dør til og med på sykehus, syke- og eldrehjem (ja hvor ellers?). På tide at verdens beste land blir ennå bedre! Det ville jo selvfølgelig ikke den Rødgrønne regjeringen, de ville egentlig bare være kjip.

Men demokratiet har talt, ikke nødvendigvis at det største partiet burde regjere (det ble faktisk AP med god margin) men folk ønsker en borgerlig retning, eller konservativ politikk. Kanskje en grunn til at det er det det kalles. Med mindre likestilling og mer Kristendom inn i skolene friskt i minne fra samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.

Uansett, tenkte å la være og surmule. Vil heller kommentere Høyre og FrPs politiske plattform med et reflektert og objektivt syn som mulig;
Ofte har jeg hørt utsagnet om at "jeg personlig stemmer FrP, Høyre osv. De er kanskje ikke de beste for arbeidslivet, men det tar LO seg av". Og det vil jeg si på mange måter stemmer, til en viss grad vel å merke.
Den politiske plattformen er overraskende nok positivt innstilt til f.eks. fortsettelsen av arbeidet mot sosial dumping, videreføre allmenngjøringsordningene, legger vekt på tre-partssamarbeidet, opprettholder fagforeningsfradraget på 2013 nivå, velferdsstaten ligger fast. Grunnen til at jeg sier overraskende er fordi mye av dette ikke er i tråd med partienes ideologi, tidligere utsagn og meninger.  Er derimot overbevist om at folkets forankring i den norske modellen og fagforeningens styrke gjør at de ikke tør råke med noe av dette, nettopp fordi de vet at LO og organisasjonsgraden I Norge er en vesentlig maktfaktor. Spørsmålet er da, om organisasjonsgraden var vesentlig lavere, ville de da turt å gjennomføre sin ideologi i større grad?

Så over til det jeg frykter, skal ikke male fanden på veggen ennå, men vil nevne noen punkter jeg ikke skjønner helt.

* "Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid."
Sist Høyre satt i regjering ville de blant annet endre formålsparagrafen i Arbeidsmiljøloven. Noe som gjør at den kan endres fra å være et vern av arbeidstakeren til noe helt annet, Gud vet hva! ja se der kom KrF inn i bildet igjen. Videre blir jeg meget skremt av ordene "blant annet". Altså kan vi vente oss flere endringer her. Etter mange år som tillitsvalgt vil jeg heller rette fokuset på innholdet og intensjonen med loven, og ikke minst informasjon og skolering om denne. Ser ikke helt logikken i at: -"det er for mange lovbrudd innenfor arbeidslivet, den må moderniseres". Bra prinsipp, det er for mange lovbrudd, la oss oppheve disse og vips blir det mindre å bry seg om.

* "Avbyrokratisering", mer effektivitet! mer igjen for skattepengene. Hvem er vel ikke enig at vi skal drive nasjonen mest mulig effektivt? Men savner konkret hvem de mener som er overflødig? Hvem skal gå? Samtidig registrerer jeg mer kontrolltiltak innen for enkelte områder og ikke minst mer privatisering. Vi mange eksempler på økt privatisering fører til mer byrokrati, mindre effektivitet, flere ledd blant leverandørene, vinneren er den med laveste anbud og ikke nødvendigvis best kvalitet. Noen må jo også kontrollere at disse gjør jobbene sine. Eller har de kanskje ikke tenkt på det?

* "Fedrekvoten settes til 10 uker. Det åpnes for en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier. Kriterier som åpner for unntak knyttes til sykdom, fars arbeidsledighet under mors permisjonstid, fars arbeidsopphold i utlandet, selvstendige næringsdrivende/eneaksjonærer samt mors arbeidssituasjon, jf samarbeidsavtalen." Alle resultater viser jo at "pappapermen"  har skapt mer likestilling og flere kvinner ut i jobb. Hvorfor endre på noe som fungerer? Men igjen, en konservativ regjering vil vel gjerne noen stepp tilbake, det var jo tross alt bedre før!
 
Så for å oppsummere kort. Joda vi overlever nok en borgerlig regjering denne gang også. Selv om vi vet av erfaring at noe av det fagbevegelsen har kjempet frem ,blir tatt fra oss.  Noe klarer vi å opprettholde, men vil vi komme fremover med målene vi setter for våre medlemmer og arbeidstakere? Bare for å gjenta fagforeningsfradraget: "opprettholdes på 2013 nivå". Altså vil de ikke øke dette, men holde dette så lenge de sitter i regjering. Kanskje et typisk tegn på at arbeidslivspolitikken LO og våre medlemmer har staket ut vil stagnere de neste fire årene?
 
 
 
 

 








fredag 23. august 2013

Litt om sosial dumping og arbeidstidsordninger

(Dette skrev jeg til Harstad tidende, etter jeg kom over et innlegg fra en stortingsrepresentant fra FrP i Troms. Dessverre er det mye kunnskapsløshet blant enkelte politikere når det kommer til debatten rundt sosial dumping og arbeidstid)
 
Tilsvar til Øyvind Korsberg, stortingsrepresentant fra FrP i Troms.
Angående ditt innlegg i Harstad tidende fredag 23.august om svakt angrep fra LO



At FrP ikke er noe tilhenger av LO er jo en kjent sak. Men jeg blir temmelig forbannet på politikere som hever seg over kunnskapen og erfaringene vanlige ansatte og tillitsvalgte sitter med hver dag.



Sosial dumping først og fremst; her har sittende regjering lyttet til oss om hvilke tiltak som må til. Selv om vi ikke er i mål, så møter vi i hvert fall ikke døve ører og kunnskapsløshet slik det tidvis virker i FrP. Vi har allerede minstelønn innenfor enkelte bransjer som er spesielt utsatt for sosial dumping. Dette omfatter også bedrifter uten tariffavtale. Dette kalles allmenngjøring av tariffavtaler.



Vi mener det er partene i arbeidslivet som i samarbeid og ved forhandlinger skal bestemme hvilken lønn vi er best tjent med for å opprettholde kjøpekraft for arbeiderne å sørge for konkurranseutsatt industri holder tritt med resten av markedet. Dette er en balansegang arbeidsgiverorganisasjonene og LO best ivaretar.

Mener du virkelig at politikere på Stortinget skal stikke fingeren i været å avgjøre en minstelønn innenfor alle bransjer? I dag har tariffavtalene en sterk forankring i det norske folk, og blir som regel brukt som mal når lønningene skal settes, også i bedrifter uten tariffavtale. Med en nasjonal minstelønn vil dette undergrave tariffavtalene, da minstelønnene mest sannsynlig blir lavere enn tariffene i dag. Da vil vi ikke oppleve sosial dumping innen få bransjer, men lavere lønn for alle og sterk reduksjon av kjøpekraften.

Og det er jo nettopp dette som gjør at FrP undergraver det organiserte arbeidsliv og den norske modellen. Hvor organisasjoner i tett samarbeid med myndighetene sammen kommer frem til gode løsninger for hele samfunnet. Synd FrP pakker dette så fint inn med "oppmykning" av norsk arbeidsliv. Som i realiteten betyr svekkelse av rettigheter og innflytelse for vanlige arbeidsfolk.



Videre kommer det frem det jeg dessverre ofte ser blant mange politikere og arbeidsgivere, mangelen på kunnskap rundt lovens bestemmelser om arbeidstid. Korsberg påstår en ikke kan jobbe mer en 40 timer pr uke og 9 timer pr dag så lenge en ikke er organisert. Dette stemmer ikke. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale å jobbe opp til 48 timer pr uke, men at det i snitt i løpet av 52 uker ikke overstiger 40 timer. Men Korsberg ønsker vel lengre arbeidsdager uten overtid slik mange i FrP tidligere har foreslått.



Det stemmer forøvrig at enkelte arbeidstidsordninger som viker fra alminnelig arbeidstid i loven, må godkjennes av fagforeninger med innstillingsrett. Dette fordi loven er utformet slik at myndighetene stoler på at organisasjonene selv er de beste til å vurdere dette. Og av erfaring vet jeg at organiserte medlemmer og tillitsvalgte får grundig og god skolering om arbeidslivets utfordringer. Mener du at uorganiserte bedrifter og ansatte får muligheten til den samme oppfølgingen? Eller kanskje FrP vil gi støtte til disse bedriftene og ansatte som ikke har mulighet til å få god skolering i HMS og arbeidslivets spilleregler? Forbundene gir i hvert fall skolering, som er et spleiselag via kontingenten, nettopp fordi vi vil at alle ansatte skal ha et trygt og godt arbeidsliv! Alle er tjent med sterke organisasjoner, både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Da sikrer vi kunnskap, demokrati og felleskapsløsninger som kommer alle til gode.

tirsdag 11. juni 2013

Har du arbeidskontrakt?



 
Eller vet du hva en tariffavtale egentlig er? Hvilken lønn har du krav på? kanskje du får en ufullstendig lønnsslipp eller kanskje jobber gratis i opplæringstiden?


Dette er ting LOs sommerpatrulje sjekker og informerer om hvert år. Nå nærmer det seg 28.året på rad der medlemmer og tillitsvalgte er ute og informerer unge arbeidstakere om arbeidslivets lover og avtaler. Ikke bare til arbeidstakere, men også mange arbeidsgivere nyter godt av denne informasjonen. Grunnleggende kunnskaper om arbeidslivet er dessverre ikke godt nok forankret hos skoleelever i sommerjobb og unge generelt. Men det som er bekymringsfullt er at mange arbeidsgivere heller ikke kan grunnleggende ting rundt arbeidslivets spilleregler. Kanskje på tide å få mer om arbeidslivet inn i skolene?


Men så tilbake til spørsmålene, kanskje ikke du heller er helt sikker?
 Du skal alltid ha en skriftlig arbeidskontrakt, som også inneholder en del formkrav. Denne er utrulig viktig for å vite hvilke rammer du og arbeidsgiver har å forholde dere til.


Når det gjelder tariffavtale er det mange som misforstår, mange sier bedriften følger tariff og slår seg til ro med dette. En tariffavtale er mye mer enn bare lønn, det er også nærmere bestemmelser rundt overtid, velferdspermisjoner, generelle arbeidsvilkår og ikke minst medinnflytelse på arbeidsplassen. Så selv om bedriften følger lønn iht. Tariff, er det ikke sikkert den har en avtale. Dette bør du sjekke!


Minstelønn er ikke lovfestet i Norge. Dette reguleres av partene gjennom tariffavtalene. Det er likevel lovfestet i noen bransjer via allmenngjøring av tariffavtaler innenfor renhold, bygg, verftsindustri og jordbruk. Dette da det er områder som er utsatt for sosial dumping, hvor utenlandske selskaper ofte forringer norske lønns- og arbeidsvilkår samt utkonkurrer de seriøse firmaene med å dumpe lønninger. Du må derfor se hva kontrakten din sier om din lønn, eller sjekke om du har tariffavtale.

Lønnsslipp er ditt bevis på at du har jobbet, tjent penger og betalt skatt. Sjekk om formkravene er tilstede. Dessverre kommer vi bort i arbeidstakere som ikke får lønnsslipp eller en svært mangelfull en. Da kan det hende at det faktisk jobbes svart, noe som fratar deg mange rettigheter og som tillegg er ulovlig.

All den tid du er til disposisjon for arbeidsgiver, skal du ha lønn for. Du har krav på både lønn og tilstrekkelig opplæring.

Dette er bare noe av det sommerpatruljen sjekker og informerer om. Kanskje nettopp du blir besøkt av patruljen i år, eller kanskje til og med skal være med selv? Lykke til og god sommer!

Har du for øvrig tips, kan du ta kontakt med meg eller ring sommerpatruljetelefonen på 8100 1999!

tirsdag 19. februar 2013

Hva gjør egentlig forbundet og LO?



 
Hva er egentlig vitsen med å være organisert. En får jo uansett det samme som de andre, bedriften må jo følge tariff!?

Dette er kanskje spørsmål en kommer bort i blant de som ikke er medlemmer og kanskje også blant de som er medlemmer. Kanskje naturlige spørsmål om en ikke har kunnskapen om fagbevegelsen fra før. Men hva dreier det seg om da egentlig?

Fagbevegelsen og de ulike forbundene oppstod fordi arbeidere trengte en felles stemme for å få rettferdige lønns- og arbeidsvilkår, senere også en felles stemme samfunnspolitisk. Forbund og LO løfter saker om konkrete vilkår på arbeidsplassen, men også politiske spørsmål, fordi myndighetene setter visse rammer for de lønnsforhandlingene foreningene gjør lokalt og sentralt. Dette henger sammen. Desto større forbundene og LO er, altså jo flere medlemmer vi er, desto større innflytelse har vi til å få gjennom våre viktige saker. Enten det er lønnsøkning, pensjon, velferdsordninger, utdanning m.m. Det aller beste er at du som medlem har demokratisk rettighet til å fronte de saker du synes er viktig via ditt eget forbund.

Men får en ikke de samme godene uten å være organisert? Det er ofte slik at en tariffavtale blir gjeldende for hele bedriften avtalen gjelder for, også for uorganiserte. Men det er kun de organiserte som eier avtalen, slik at forvaltningen av den, innflytelse på denne, tvister og eventuelle rettssaker er det de organiserte partene som er del i. En uorganisert har ingen garantier på dette, de har i hvert fall ikke krav på bistand fra organisasjonen om en velger å stå utenfor. Videre er en heller ikke garantert tariff for alltid. En tariffavtale har kommet på plass fordi en var nok medlemmer til å opprette den via å kreve det, og ikke minst opprettholde den med å sørge for høy organisasjonsgrad. I Norge har vi ikke lovfestet minstelønn, det er det tariffavtalene som regulerer. Så det er altså vi selv som organiserte arbeidstakere som er med og bestemmer våre lønns- og arbeidsvilkår.
 
Men hva om bedriften er så snill og allarede lønner over tariff? da er det vel ikke vits å være organisert?
En tariffavtale eller en overenskomst garanterer medlemmene en minstelønn og grunnleggende arbeidsvilkår ut over det lovregulerte, eks. minstelønn, overtidsbetaling, ubekvemstillegg, arbeidsrelaterte utstyr, velferdspermisjoner, AFP (avtalefestet pensjon) m.m.
En kan selvfølgelig fortsatt lønnes over tariff selv med en tariffavtale. Men så lenge en har en avtale i bunn,  kan ikke bedriften lønne under avtalenivået. Uten avtale er ikke dette garantert.
 
 
 
 
 
 
 
 
 

fredag 10. august 2012

slutt på ferie og tilbake til bekymringene...?


Da har man hatt ferie i 3 uker, koset seg hjemme, vært på fjellet med gode kamerater og hilst på gamle kjente i hjembyen Hammerfest. Rett og slett bare slappet av og nærmest levd et bekymringsløst liv (bortsett fra baksmellen fra skatten på 16 000 som selvfølgelig måtte komme rett etter å ha brukt 80 000,- på bil!!)

Men ja, det har vært ferie og har nesten ikke tenkt fagforening eller politikk. Og de gangene jeg gjorde det ble jeg nesten irritert over å bli plaget av sånt tull midt i ferien min...

Nå er jeg altså i jobb igjen og skal tilbake i skikkelig modus for å jobbe for medlemmenes interesser.

Men hvorfor gidder jeg å bry meg, kan en ikke bare gå rundt bekymringsløst hele året. Ja for det er jo ganske behagelig å ha ferie, ikke bry seg om verden eller politikk og sånn. Trenger ikke bry meg om hvem som styrer, de finner sikkert på noen gode løsninger. Enten det er å senke lønna til folk, fjerne opparbeidete rettigheter for vanlige folk, gjøre at folk må forsikres i hue og ræva for at en skal føle seg nogenlunde trygg på å ha ei inntenkt om en blir syk. Eller at en kanskje selger alle statseide selskap til private, slik at overskuddet heller kan gå i lomma på storaksjonærer. Staten og folk trenger det jo ikke. Og aller best, det vil jo aldri gå ut over meg, jeg er min egen lykkes smed!?

Jo, egentlig veldig behagelig å ha det slik. Vite at alle kan få det jævlig uten at det går ut over meg, de må da kunne passe på seg selv. Det er sikkert deres egen feil også om det blir tøffe tider.

Så nå sitter jeg altså her, skal liksom se til at folk har tariffavtale og er med i et organisert arbeidsliv.

Når jeg tenker meg om, så er jeg ganske tilfreds med at jeg faktisk får jobbe med dette. En ting er at jeg får jobbe med det som tidligere var hobbyen min og som jeg drev på med både i ferie og i fritid. En annen ting er at jeg faktisk har innflytelse og mulighet til å påvirke, både for å sikre det som vi allerede har kjempet frem, men også utvikle samfunnet rundt meg til noe bedre. Ikke bare for meg selv, men for mange mange andre. Det gir en motivasjon som er enestående.

Når jeg da itillegg kan ta ferie, og faktisk la være å tenke på dette i hele 5 uker, ja da får jeg nesten en flau smak i munnen. Selv om det egentlig er ganske behagelig bare å la være å bry seg og håpe at alt fikser seg selv.





mandag 2. juli 2012

Straks ferie! Hjem til vakre finnmark!

Planen var jo å ha en fredagsblogg og skrive ihvertfall hver uke, men har ikke helt klart å følge skjemaet. Grunnen er at det rett og slett har vært hektiske men interessante uker i det siste. LOs sommerpatrulje og besøk av en rekke bedrifter og ungdom i sommerjobb. Selv om det har vært hektisk og tidvis slitsomt er det ihvertfall utrulig givende å føle man gjør en god innsats med å informere ansatte og også arbeidsgivere om arbeidslivets spilleregler. Men nå er det bare noen dager gjen til ferie og jeg skal hjem til dette:


over: Bergsfjord og Loppa i vest Finnmark. Fjellene i bakgrunn skal jeg brodern og Tor-Erik Berg kose oss og nyte herrens glade dager i ei uka:)


over: tipper det blir endel bålkos med kaffe og god mat! forhåpentligvis godt med fisk!


over: fjellene i Loppa er dramatiske og vakker! bildet er fra Bergsfjord

over: bildet er tatt på Sørøya (Norges fjerde største øy, største uten fastlandsforbindelse) Ligger like utenfor Hammerfest.



over: Ingøya. i måsøy kommune. Ligger en drøy times båttur nord for Hammerfest. En av mine paradis og feriesteder hvor vi har to hytter. Drøye 20 mennesker overvintrer her, men om sommeren som by å regne om en legger litt på til kjentfolk som bare en Finnmarking kan 8-)


over: hytta vår på Ingøya med nydelig utsikt over havet. neste stopp nordover er svalbard, østover nordkapp som kan skimtes i det fjerne.


over: Rypefjord, min hjemplass hvor jeg er vokst opp, i Hammerfest kommune. Bildet tatt fra fjellet "Tyven"


over: ingenting slår midnattsola i Finnmark!:) bildet tatt i Bergsfjord.



over: Og heldgvis lenge til dette! bildet er forøvrig tatt i Oslo ;)

Ha en riktig god sommer alle sammen!=))